En historie som begynte som en kommentar

“Det er bestandig vondt å miste en av sine, enten to eller fire bein, fjør, pels, skall eller hud :-(
Jeg har mistet flere katter, den første het Gaupa, han lignet litt på ei gaupe, striper i stedet for prikker, da var jeg omtrent 5-6 år gammel og jeg husker at jeg var ute å ropte hver dag, veldig lenge. Jeg var voksen når neste katt ble borte, han het Emil og Runar og jeg fikk han rett etter at vi giftet oss :-) første gang han ble borte var når jeg var gravid med eldstemann, men da fant vi han igjen :-) Så forsvant han neste gang jeg var gravid, tre år etterpå, da forsvant han for godt :-(
Etterhvert fikk vi Puselill og hun fikk et par kull før hun ble sterilisert, en av de ungene beholdt vi, Pusur var en kosekatt uten like, han kunne ligge på ryggen i “evigheter” så vi kunne klø han på magen. Pusur ble kastrert og stelt med etter alle kunstens regler, men plutselig en dag var han borte (han var inne om natta) Vi mistenker at han sneik seg usett inn i en flyttebil hos naboen og ble med til Oslo, alt for langt for en pus som var bare så vidt over et år gammel :-(
Dette var min kommentar til Effjusikay sitt innlegg: Ett år siden

Mirakler skjer, noen kommer tilbake etter mange år på rømmen, men nå er det så mange år siden Pusur forsvant at det er liten sjans for at han kommer hjem :-(
Jeg har jo et par andre historier når det gjelder husdyr også 😉
Vi hadde ei pusejente når jeg var ca 10 år (hun levde lenge, men historien det er snakk om var omtrent da) hun måtte ha en eller annen tablett og det var den lokale dyrlegen som skulle gi henne den :-) Han var nok litt for gammel og uvant med katters reaksjon på noe som skal ned i halsen uten dem sin samtykke 😉

Det ble en del kloring på meg før han fant ut at han kunne bruke den store skinn/pels kåpen sin, en sånn som er semsket utenpå og masse krøllete pels inni, til å pakke inn katta når han skulle føre dette lange instrumentet med tabletten på enden ned i halsen på pusen vår :-)
Er det mulig at det kan finnes så mye drit i ei lita katte  😯 ?
Heldigvis havna alt inni jakka og på pelsen hennes. Hun forsvant ut døra som ei pil, hvorfor ingen hadde tenkt på å lukke den aner jeg ikke, men hun fikk i seg tabletten trur jeg, hun ble frisk i hvert fall :-)
Dyrlegen bodde rett borti nabolaget så hun kom hjem igjen til middag, men skulte på meg som om det var min skyld  :roll:

Neste historie er ikke like morsom :-(
Den handler om Klodrik, et marsvin vi fikk og som vi ble veldig glade i :-) det ble jo selvfølgelig mamma sin jobb etterhvert å passe på at han hadde mat, drikke og reint bur, men vi måtte utføre jobben sjøl mesteparten av tiden.

Jeg husker ikke hvor gammel han ble og heller ikke hvor gammel et marsvin kan bli, men Klondrik fikk en, for meg, tragisk død.

Han ble “sjuk” og måtte til den samme dyrlegen som gav pusekatten vår en tablett. Der fikk Klodrik en sprøyte og jeg fikk beskjed om at han nå var død, jeg kan ikke huske at det ble forklart noe mer rundt årsaken eller hvorfor, bare en konstantering av fakta fra en person som hadde null empati med ei lita jente som lurte på hva som var galt med Klondriken vår :-(
Jeg fikk en gammel skoeske til å legge han i for han var jo død ikke sant? men når jeg kom hjem og skulle se på han en siste gang før jeg skulle begrave han i hagen så lå det flere “skitkuler” i esken :-( i tillegg hadde han mistet flere tenner :-(
Hva i huleste var det den dyrlegen gav han  😯
Men heldigvis så klarte foreldrene mine å overbevise meg om at dette er normalt :-) (er det det tro ❓ )
Klodrik ble nå begravd i hagen, etter at foreldrene min hadde forsikret både seg sjøl og oss ungene at han virkelig var død :-/

Hva som gjorde at Klodrik måtte til dyrlegen for å få den sprøyta? Det er jeg ikke helt sikker på den dag i dag, men min lillesøster har innrømmet i ettertid at hun nok var litt for “hardhendt” når hun koste med han. Hun hadde egentlig ikke lov til å gå inn på vår andre søster og mitt sitt rom uten at vi var der :-/
Så Klodrik ble vel egentlig “kost” ihjel av ei lillesøster som den gang var omtrent 2 år :-)

Jaja…sånn kan det gå… :-)

http://effjusikay.bloghog.no/2014/07/04/ett-ar-siden/#comment-25016

En ny sommer og varmen kommer

Husk alle våre firbeinte venner og småbarn i bil

Det er viktig å huske på hvor varmt det kan bli i en stillestående bil. Ikke forlat dyr eller barn i bilen. Det er ikke noe som heter “skal bare” Du aner ikke hva som kan komme i veien for deg.

Ikke ta sjansen i sommer!

Dette gjelder både dyr og småbarn som ikke kan klare å komme seg ut av seg sjøl

Dyremishandling

Hva er det som får folk til å gjøre sånt noe mot uskyldige dyr som står i en inngjerding?

Han som tidligere eide Bonny har hatt inntrengere i hagen sin der hundene hans står.
Lorry, en beagel og Kuli ei drevertispe med 5 uker gamle valper ligger til intensivbehandlig hos veterinærer, men Thore Johansen er redd for at valpene aldri får se mora si igjen :-(

Veterinæren og Thore mener noen må, med viten og vilje, ha kastet/gitt hundene rottegift 😥
Hva slags mennesker gjør sånne ting?

Les saken i linken og spre den videre, kanskje politiet får noen spor i saken slik at den/de skyldige blir tatt.

http://www.jarlsbergavis.no/nyheter/article6622910.ece

Et lys for et liv jeg har hatt hos meg i 13 år

Dette ble den siste dagen i livet til Puselill  😥

Puselill med et skrått blikk bort på matmor

Et av de siste bildene av Puselill :-)
Nå har hun ikke noe vondt i hvert fall.

I omtrent to uker har ikke Puselill vært seg sjøl, hun ville nesten ikke ut, men vi tenkte at kulda har skylda, men når hun begynte å spise mindre og mindre og virket slapp, da skjønte vi at noe ikke stemte helt 😥 men hvem vil at det skal være noe galt?

Dyrlegen sa at det er nyresvikt og at hun kunne kjenne “noe” rundt den ene nyra. Da er det ikke mer å gjøre 😥  Trist, men sånn er det bare 😥

Vi får ei urne som Vegar, Espen og vi skal begrave til våren når snøen er borte :-)

Et kjært familiemedlem er borte for alltid 😥