Et lys for et liv jeg har hatt hos meg i 13 år

Dette ble den siste dagen i livet til Puselill  😥

Puselill med et skrått blikk bort på matmor

Et av de siste bildene av Puselill :-)
Nå har hun ikke noe vondt i hvert fall.

I omtrent to uker har ikke Puselill vært seg sjøl, hun ville nesten ikke ut, men vi tenkte at kulda har skylda, men når hun begynte å spise mindre og mindre og virket slapp, da skjønte vi at noe ikke stemte helt 😥 men hvem vil at det skal være noe galt?

Dyrlegen sa at det er nyresvikt og at hun kunne kjenne “noe” rundt den ene nyra. Da er det ikke mer å gjøre 😥  Trist, men sånn er det bare 😥

Vi får ei urne som Vegar, Espen og vi skal begrave til våren når snøen er borte :-)

Et kjært familiemedlem er borte for alltid 😥

 
 
 
 

14 thoughts on “Et lys for et liv jeg har hatt hos meg i 13 år

  1. Åh, nå kommer tårene. Jeg føler så med deg <3 Ikke mange ord som kan trøste men du vet i alle fall at hun hadde det godt hos dere og samtidig bør en være glad for å kunne gjøre dette for dem på det siste; innsovningshjelp. Nå skal jeg også tenne et lys for Puselill.





Legg igjen et svar