En historie som begynte som en kommentar

“Det er bestandig vondt å miste en av sine, enten to eller fire bein, fjør, pels, skall eller hud :-(
Jeg har mistet flere katter, den første het Gaupa, han lignet litt på ei gaupe, striper i stedet for prikker, da var jeg omtrent 5-6 år gammel og jeg husker at jeg var ute å ropte hver dag, veldig lenge. Jeg var voksen når neste katt ble borte, han het Emil og Runar og jeg fikk han rett etter at vi giftet oss :-) første gang han ble borte var når jeg var gravid med eldstemann, men da fant vi han igjen :-) Så forsvant han neste gang jeg var gravid, tre år etterpå, da forsvant han for godt :-(
Etterhvert fikk vi Puselill og hun fikk et par kull før hun ble sterilisert, en av de ungene beholdt vi, Pusur var en kosekatt uten like, han kunne ligge på ryggen i “evigheter” så vi kunne klø han på magen. Pusur ble kastrert og stelt med etter alle kunstens regler, men plutselig en dag var han borte (han var inne om natta) Vi mistenker at han sneik seg usett inn i en flyttebil hos naboen og ble med til Oslo, alt for langt for en pus som var bare så vidt over et år gammel :-(
Dette var min kommentar til Effjusikay sitt innlegg: Ett år siden

Mirakler skjer, noen kommer tilbake etter mange år på rømmen, men nå er det så mange år siden Pusur forsvant at det er liten sjans for at han kommer hjem :-(
Jeg har jo et par andre historier når det gjelder husdyr også 😉
Vi hadde ei pusejente når jeg var ca 10 år (hun levde lenge, men historien det er snakk om var omtrent da) hun måtte ha en eller annen tablett og det var den lokale dyrlegen som skulle gi henne den :-) Han var nok litt for gammel og uvant med katters reaksjon på noe som skal ned i halsen uten dem sin samtykke 😉

Det ble en del kloring på meg før han fant ut at han kunne bruke den store skinn/pels kåpen sin, en sånn som er semsket utenpå og masse krøllete pels inni, til å pakke inn katta når han skulle føre dette lange instrumentet med tabletten på enden ned i halsen på pusen vår :-)
Er det mulig at det kan finnes så mye drit i ei lita katte  😯 ?
Heldigvis havna alt inni jakka og på pelsen hennes. Hun forsvant ut døra som ei pil, hvorfor ingen hadde tenkt på å lukke den aner jeg ikke, men hun fikk i seg tabletten trur jeg, hun ble frisk i hvert fall :-)
Dyrlegen bodde rett borti nabolaget så hun kom hjem igjen til middag, men skulte på meg som om det var min skyld  :roll:

Neste historie er ikke like morsom :-(
Den handler om Klodrik, et marsvin vi fikk og som vi ble veldig glade i :-) det ble jo selvfølgelig mamma sin jobb etterhvert å passe på at han hadde mat, drikke og reint bur, men vi måtte utføre jobben sjøl mesteparten av tiden.

Jeg husker ikke hvor gammel han ble og heller ikke hvor gammel et marsvin kan bli, men Klondrik fikk en, for meg, tragisk død.

Han ble “sjuk” og måtte til den samme dyrlegen som gav pusekatten vår en tablett. Der fikk Klodrik en sprøyte og jeg fikk beskjed om at han nå var død, jeg kan ikke huske at det ble forklart noe mer rundt årsaken eller hvorfor, bare en konstantering av fakta fra en person som hadde null empati med ei lita jente som lurte på hva som var galt med Klondriken vår :-(
Jeg fikk en gammel skoeske til å legge han i for han var jo død ikke sant? men når jeg kom hjem og skulle se på han en siste gang før jeg skulle begrave han i hagen så lå det flere “skitkuler” i esken :-( i tillegg hadde han mistet flere tenner :-(
Hva i huleste var det den dyrlegen gav han  😯
Men heldigvis så klarte foreldrene mine å overbevise meg om at dette er normalt :-) (er det det tro ❓ )
Klodrik ble nå begravd i hagen, etter at foreldrene min hadde forsikret både seg sjøl og oss ungene at han virkelig var død :-/

Hva som gjorde at Klodrik måtte til dyrlegen for å få den sprøyta? Det er jeg ikke helt sikker på den dag i dag, men min lillesøster har innrømmet i ettertid at hun nok var litt for “hardhendt” når hun koste med han. Hun hadde egentlig ikke lov til å gå inn på vår andre søster og mitt sitt rom uten at vi var der :-/
Så Klodrik ble vel egentlig “kost” ihjel av ei lillesøster som den gang var omtrent 2 år :-)

Jaja…sånn kan det gå… :-)

http://effjusikay.bloghog.no/2014/07/04/ett-ar-siden/#comment-25016

Ny hjemmeside

Med god hjelp fikk jeg endelig opprettet en fin hjemmeside med mitt eget domene :-)

Akkurat nå er den som en blogg, men det kan hende at jeg gjør den om til en side uten mulighet for kommentarer. Jeg får se hvor mye trøbbel det eventuelt blir med spam og annen dritt.

Jeg har importert alle innleggene mine herfra så det er litt gjenkjennelig der :-)

Besøk meg da vel :-)

http://www.jorunn-henriksen.no/

Mars og snart vår, så kommer sommeren

Her i Vestfold har vi nesten ikke snø igjen, bare oppi åsene der det er litt igjen. Men andre steder i landet har det snødd i løpet av de siste dagene, ikke sant Effi 😉

Det kan nok komme masse snø enda, dessverre for alle som venter på vår og varme :-)

Runar fikk så lyst til å bade i Hajern når han så Alexander Rybak bade på tv (reprisen på “Hver gang vi møtes” i dag) men det er nok ei god stund til han kan gjøre det enda 😉

Jeg håper på en flott sommer med mye godt vær og bademuligheter :-) men uansett blir det en flott juli for oss :-) da skal vi skal bli farfar og farmor 😀 Vår yngste sønn Vegar og samboeren hans Stine skal bli foreldre til ei jente 😀

Vi gleder oss veldig, men det er så nytt med vårt første barnebarn at vi veit jo ikke helt hva vi kan forvente oss heller 😀

Så tilbake til våren… 😉 hva forventer vi og hva får vi?
Jeg trur det er mange som forventer alt for mye av de forskjellige årstidene vi har og blir skuffet. Tenker på de som ønsker seg en solfylt og varm sommer med lange dager på stranda og kvelder som er lune og gode. Jeg er en av dem, men hvor mange år har vi hatt slike perfekte somrer?
Været blir bare mer og mer ekstremt ser det ut som. Hva slags planet er det mitt barnebarn skal oppleve i sitt liv?

Jaja…mange tanker på en søndags kveld som ble til et “rotete” innlegg 😉

hestehov